I denne artikkelen tar vi for oss band/artister som gjorde det stort med noen av sine utgivelser, selv om de ikke fikk den anerkjennelsen i Norge som de burde fått.

 

Ry Cooder performing at The Ritz in New York City on February 10.1981.

 

 

Den britiske popgruppen Sailor er mest kjent for sine hitsingler «A Glass of Champagne» og «Girls, Girls, Girls», skrevet av gruppas hovedvokalist Georg Kajanus, som er født i Trondheim.

Han hadde skrevet «Flying Machine» for Cliff Richard i 1971, som viste seg å bli hans første britiske singel som ikke kom inn på topp 30.

 

Sailors første singel var «Traffic Jam», før «Glass of Champagne» kom og klatret helt opp til 2. plass på lista i UK. Også oppfølgeren «Girls, Girls, Girls» kom inn på topp 10 lista.

 

Den originale besetningen holdt sammen til 1978.

Vi flytter oss til Holland, som på 60/70-tallet leverte band som klarte å markere seg over hele verden. Shocking Blue og andre finner du i bloggarkivet.

Vi skal se litt på The Cats, som med sine melodiøse komposisjoner fikk en stor tilhengerskare, da særlig i Europa.

Bandet ble etablert i Vollendam i 1964. De holdt det gående, med få avbrudd, frem til 1985. Men 1968-1975 var bandet mest suksessfulle periode.

Den største hiten var utvilsomt «One Way Wind», som ble utgitt i hele 38 land, med topplasseringer i mange land. I Tyskland solgte den over en million eksemplarer.

Etter hvert fikk flere av medlemmene sine egne karrierer.

Vi låner til slutt øret til en typisk Cats-melodi:

 

Engelskmannen Iain Mattthews har vært aktiv i over 40 år som vokalist, gitarist, bandleder, komponist og soloartist.

Han slo igjennom som vokalist i den første utgaven av folkrock-gruppa Fairport Convention.

Han deltok på Fairports tre første LP-utgivelser «Fairport Convention» (1968), «What we did on our holidays» (1968) og «Unhalfbricking» (1969) – (bare en sang på den siste), før han forlot bandet pga musikalske uoverensstemmelser.

Han utgav solo-plata Matthews Southern Comfort i 1970 der han fikk hjelp av bl.a. Richard Thompson og Simon Nicol fra Fairport. Platas tittel ble også navnet på bandet han satte sammen, og som spilte inn platene «Second Spring» (1970) og «Later that same year» (1970). Med Matthews Southern Comfort fikk han en superhit, men da Matthews opptrådte på Top of the pops mens singelen «Woodstock» lå på førsteplass på hitlistene, bestemte han seg for at dette var ikke den musikalske tråden han ville følge videre. Like etter forlot han bandet midt under en konsert i Oxford.

 

Matthews har i løpet av karrieren over 50 albumutgivelser bak seg, enten i forskjellige gruppekonstellasjoner (Matthews Southern Comfort, Plainsong, Hamilton Pool) eller som soloartist.

Etter suksessen med «Woodstock» fikk Iain Matthews solokontrakt med Vertigo, som i 1971 først ga ut « If You Saw Thru’ My Eyes» og senere «Tigers Will Survive». Førstnevnte ble av engelsk musikkpresse umiddelbart stemplet som en folkrock-klassiker med gitarist-trioen Richard Thompson, Andy Roberts og Tim Renwick. Før han dro til USA og fortsatte solokarrieren der.

 

Ryland Peter Cooder – (Ry), (født 15. mars 1947 i Los Angeles, California) er en amerikansk gitarist, sanger, komponist og produsent. Han er verdenskjent fremfor alt som slide-gitarist.

Cooder har arbeidet som studiomusiker og har også komponert musikk til flere filmer, den mest kjente er antakelig Paris, Texas.

 

Gjennom sitt arbeid som produsent ved opptakene til Buena Vista Social Club i 1997 har den tradisjonelle cubanske musikken oppnådd en stigende popularitet. Platen ble en suksess over hele verden. Wim Wenders førte regi i en dokumentarfilm om de medvirkende musikerne i 1999, denne ble nominert til en Oscar i år 2000.

Cooders soloarbeid omfatter genre som dustbowl-folkemusikk, tex-mex, soul, gospel, rock og annet. I 1966 dannet han bandet Rising Sons sammen med Taj Mahal. Han har samarbeidet med mange viktige musikere, blant annet Captain Beefheart, Rolling Stones (som tilbød ham å bli Brian Jones’ etterfølger), Randy Newman, Little Feat og John Lee Hooker. Han dannet supergruppen Little Village med Nick Lowe, John Hiatt og Jim Keltner.

 

Mange vil hevde at Cooders kunstneriske storhetsperiode var fra 1970 til 1980, da hans soloalbum kom ut, ettersom de etterfølgende plater for en stor del var filmmusikk og produsentarbeider.

 

 

Om vi holder oss i Norge, ble det på 60-tallet gitt ut flere singelplater enn noen gang. Innspillingskostnadene var lave og salgstallene tok sjelden av.

Utdelig av sølvplater var derfor en sjelden foreteelse. Men mye av det som ble utgitt på riller tålte så absolutt tidens tann, selv med lave opplag.

I bloggen kan du lese om fenomenet Bergen Beat, der innspillingssjef for Philips, Rolv Wesenlund, tok med seg en tekniker til Bergen, rigget opp opptaksutstur og lot et utall band slippe til.

Vi hører på noen av de artistene som klarte seg bra. Først Ålesund-bandet The Climbers i et live-opptak:

Helge Nilsen og Rune Larsen husker nok de fleste fra NRK-serien Lollipop.