JETHRO TULL 1967-1977


I tenårene pleide jeg å være til stede tidlig på lørdagskvelder på ungdomshuset i bygda der jeg vokste opp, for å hjelpe band som skulle spille til dans med å bære inn utstyret deres. Da fikk jeg sitte og høre på når de testet lyd og øvde før kveldens spillejobb.

SKREVET AV TORE TORESEN

En lørdag rundt 1970 skulle et Narvikband spille, og jeg var på plass. Bandets vokalist spilte tverrfløyte. Og da de dro i gang Bachs ”Bouree” i en versjon lik Jethro Tull sin, var jeg solgt. Jeg hadde hørt Jethro Tulls versjon på radio, og hadde falt pladask.
Jeg gikk den korte veien hjem fra ungdomshuset med én tanke i hodet. Jeg skulle starte band, og sånn ble det.

Jethro Tulls historie og karriere er lang og brokete, med stilskifter og plateutgivelser med varierende suksess. Her tar vi for oss hovedlinjene i karrieren, og presenterer variasjonene i musikken de ga ut.

Opprinnelsen til bandet var The Blades, dannet i Blackpool i England i 1963. Frontfiguren i bandet var den skotske vokalisten, fløytisten og gitaristen Ian Anderson. De slet i begynnelsen med å slå gjennom i jungelen av britiske band, og det førte til en rekke navneendringer.

Først da bandet i 1967 tok navnet Jethro Tull, da med base i Luton, kom suksessen. Bandet satset på rock, med elementer av britisk folkemusikk. Første album, ”This was”, kom i 1968. Her fantes flere god-låter, blant andre instrumentalen ”Dharma for one”. Albumet fikk god mottakelse hos kritikerne, og flere av låtene gikk rett hjem hos publikum.

Da det første albumet ble gitt ut, opptrådte bandet allerede på Marquee Club i London, der flere store engelske band som The Who og The Rolling Stones hadde opptrådt.
Oppfølgeren ”Stand up” fra 1969 inneholdt ”Bouree”, en komposisjon for lutt av Johann Sebastian Bach. Men Jethro Tull gjorde den i sin egen versjon, og det med stor suksess.
Samtidig som albumet kom ut, lå singelen ”Living in the past” på hitlistene internasjonalt.

Så kom albumene årlig utover 70-tallet. ”Aqualong” fra 1971 inneholdt foruten tittellåten blant andre den drivende ”Locomotive Breath” med den klassisk-inspirerte innledningen.

Albumet ”Thick as a brick” kom i 1972. Det inneholdt et sammenhengende musikkstykke med samme navn som tittelen på albumet. Ian Anderson påsto at albumet ble gitt ut som en parodi på andres album der sammenhengen, og ikke de individuelle låtene ble vektlagt. Også ”A passion play” fra 1973 ble laget med samme hensikt, ble det påstått.

Støyen de to foregående albumene skapte i musikkpressen og hos fansen, førte Jethro Tull tilbake på sporet igjen med albumet ”War child” som kom ut halvannet år etter forrige utgivelse. Her fantes blant andre ”Bungle in the jungle”, som skulle bli Jethro Tulls største slager i USA og Canada.

”Minstrel in the gallery” fra 1975 hadde en annen stil enn publikum var vant til fra tidligere album, med dypere tekster og med tonene fra en strykekvartett på flere av låtene.

Mange kjenner Ian Anderson for sin energiske sceneopptreden, sitt røde, rufsete hår og sin spesielle, skotske klesstil. Albumet ”Too old to rock’n roll: Too young to die!” fra 1976 var opprinnelig ment å skulle være en rockemusikal. Det handlet om en pensjonert rockestjerne som var gått av moten. Ian Anderson påsto at albumet ikke var selvbiografisk. Det var ment å illusterere at om man holdt seg til en stil, ville stilen og musikken med tiden bli moderne igjen.

På Jethro Tulls tiende album ”Songs from the wood” fra 1977, hadde bandet tatt steget vekk fra rocken og mer inn i folkemusikken.

Jethro Tull har i sin karriere gitt ut 21 studioalbum, en rekke livealbum og samlealbum. De har hatt flere låter høyt på listene i hjemlandet og internasjonalt. Det aller meste av musikken til bandet er komponert av Ian Anderson.

I årene fra oppstarten og frem til i dag har et tjuetalls musikere spilt i bandet, men Ian Anderson har vært frontfigur hele veien. Han turnerer fortsatt med sine musikere og sin musikk. Gitarist Martin Barre ga seg i 2012, etter å ha vært med siden 1968.

Ian Anderson har i tillegg til musikken vist seg å være en dyktig forretningsmann, og eier av flere bedrifter. Han har i flere år eid blant annet flere større selskap som driver med lakseoppdrett. Disse har han nå solgt seg delvis ut av.

Vi avslutter denne saken med den vakre ”Life is a long song”, som kom ut på samlealbumet ”Living in the past” i 1972.
Vi håper du har hatt en fin opplevelse med et band litt på siden av det vi har skrevet om tidligere.

 

Kilder: AllMusic/Wikipedia/YouTube/getty images

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.