THE ZAKS


Her kan du lese den spesielle og følelsesladede historien om Vardø-bandet The Zaks, skrevet av Svein Harald Hansen. 

fil-24-01-2017-12-55-44

Bildet øverst – like før spilling på Håndverkeren i Vardø.  Fra venstre: Finn, Bjørnar, Svein og Ronald.

Her er de igang.

LES OGSÅ: POP-NORGE PÅ 60-TALLET SETT GJENNOM NORD-NORSKE BRILLEGLASS

Å være bloggredaktøren medføre veldig mange gleder, men også det tvert motsatte. Kom over historien om Vardø-bandet Zaks, som bare MÅTTE med i bloggen. Gikk på med krum hals og trodde ærlig og oppriktig på å klare publisering dagen etter.

Men etter å ha jobbet med saken en hel måned, klarte jeg av alle ting å slette hele saken på mårran en dag. Kopi fantes ikke. Snakk om hyggelig start på dagen.

Så da var det bare en ting å gjøre – starte på nytt, nesten på scratch.

Det står liksom helt i stil med fortellingen du nå skal få høre om The Zaks.

Hjemme i Vardø på 60-tallet var det mange band, slik det også var på alle større steder i Norge på den tiden.

Med i bandet var Finn Pedersen, rytmegitar, Svein «Løva» Andresen, bass, Ronald Pedersen, sologitar og Bjørnar Jørgensen, trommer.

Bandnavnet kom etter at  bassgitarist Svein hadde hørt at sønnen til Ringo Starr var kalt Zak. Siden de var fire, måtte de ha med flertallsformen.

Svein og Finn bak, Ronald og Bjørnar foran.

fil-02-02-2017-12-33-11

The Zaks var kongene på haugen i Vardø. Stinne av sjøltillit og med mange selvkomponerte låter og topp utstyr inntok de også deler av Finnmark.

Under en konsert i Honningsvåg, bloggredaktørens fødested, oppsto det ville tilstander da ungjentene hoppet opp på scenen og rev av dem de nykjøpte t-skjortene med påtrykt bandnavn. Politiet måtte gripe inn!!

Det skjedde på den samme scene der bloggredaktøren har stått minst 100 ganger og spilt – uten å bli avkledd. Må vel legge til – heldigvis!!

fil-08-02-2017-13-33-37

På hurtigrutekaia i Honningsvåg.

fil-02-02-2017-12-30-33

Opprigging før det tar løs i Honningsvåg. Synes å se gamle kjenninger  bakgrunnen.

 

 

I 1966 inntok de gymsalen på skolen og senere møtesalen på sjømannshjemmet Havly i Vardø med instrumentene. Bjørn Saastad, som var radartekniker ved Luftforsvarets stasjon i byen, stilte med opptaksutstyr og kompetanse. Historien vil ha det til at det lå en enslig mikrofon på gulvet mens båndopptakeren surret og gikk, men det tilbakeviser han i dag på det sterkeste.

– Det er bare tull. Vi gjorde opptakene i stereo med det beste utstyret som da fantes. Jeg brukte også den tykkeste tapen som det gikk an å få tak i, for dette skulle jo være en mastertape. Mikrofonene ble plassert i ulike posisjoner, avhengig av den låten som skulle tas opp, forteller Saastad til gammelpop.

Her ser vi glimt fra bandet i aksjon – under opptak og på konsert:

 

fil-24-01-2017-10-10-33

 

fil-02-02-2017-12-35-34

Fra en konsert på Velferdshuset i Vadsø i 1967.

Da opptakene var i boks, ble tapen pakket inn sammen med et brev, som fortalte om bandet og opptakene. Det ble spesielt anmerket at dersom opptakene ikke ble gitt ut, måtte tapen returneres til den oppgitte adressen. Så ble pakket postet til produsent Svein Erik Børja i NRK.

fil-02-02-2017-12-39-40

Zaks – Demo står det på taperullen.

De hørte ikke et ord fra han og trodde at innspillingene ikke holdt mål. Tapen ble etter hvert glemt.

På sommeren 1967 pakket de bandbussen og satte kursen sørover. Med seg hadde de også den dyktige sangerinnen Tove Kristine Eriksen. Med på turen var også tekniker/lydmann Svenn Edmund Olufsen og medhjelper Thor Ebeltoft.

Kafferast på tur sørover.

fil-08-02-2017-13-28-40

Her oppholdt de seg i tre måneder, og gjennomførte da ulike spillejobber. Å spille på Club 7 var jo toppen. De inntok også Casino i Drammen.

En av bandmedlemmene, Finn Pedersen, har forfattet ei svært interessant bok om bandets historie.

På en utekonsert skulle de dele scenen med The Vanguards. Zaks spurte pent om å få bruke kollegenes utstyr, noe de sa ja til.

I sin bok forteller Finn om evenementet:

«Zaks hadde satset mye på sangen, og flere av låtene på repertoaret hadde 3-4 stemner. Vi hadde også mange selvkomponerte låter, også disse med flerstemt sang. Dette gjorde at det vi spilte var mer i tråd med den stilen som The Beatles representerte. Vanguards hadde betydelig bedre utstyr enn vi, og for oss var det en «høydare» å få bruke et skikkelig bra sanganlegg.

Vi kjørte noen selvkomponerte, og en del cover av Beatles og Stones. Det overrasket tydeligvis Vanguards noe at et band som ingen hadde hørt om, og som kom fra Nord-Norge (det var ingen fordel på den tiden), hadde et slikt repertoar. Grunnen til at vi fikk det inntrykket var at vi måtte hente vårt eget sanganlegg og bruke dette når vi var på scenen. Dette ga The Vanguards klar beskjed om etter vår første opptreden».

Turen sørover ble gjort i håp om å få spille inn ei plate. Den drømmen gikk i oppfyllelse. I Roger Arnhoff Studio spilte de 12. september 1967 inn sin eneste singelplate «Take Special Care»/»Too Young». Her er mastertapen og plata.

fil-02-02-2017-13-05-00fil-02-02-2017-12-57-21

Når Finn hører plata i dag, er han svært fornøyd med den tekniske kvaliteten på studioopptakene.

B-siden «Too Young»

De kompet også Tove Kristine på hennes to låter «Mio Cuore»/»Hey Mister», som kom ut på singel. Hun ga ut ytterlige to singler i sin sangkarriere.

fil-02-02-2017-12-58-59

«Debutsingelen ble kraftig hypet i bladet Poprevyen, men tross TV-opptreden uteble det store salget. Og det var DEN karrieren», skriver Rockipedia.

«I mine øyne var hun kvalitetsmessig det beste Norge hadde å by på på denne tiden», er Finns klare oppfatning.

Henne singelutgivelse «One Little Voice» bekrefter til fulle hvilken fantastisk stemme hun hadde.

Bloggredaktøren var bassist i bandet Fæmlingan i Honningsvåg. Ei helg kom Tove Kristine for å være vokalist sammen med oss på restaurant Lagunen. Det ble ei helg jeg aldri glemmer. For en opplevelse for oss i bandet å ha en så dyktig gjestevokalist!!

Tove Kristine ble senere gift med Svein i bandet.

Etter at opptakene var i boks, fikk de med seg den dyktige fotografen Annie Van Baelen til foto-shoot i Frognerparken. Flere av bildene ser du i artikkelen.

fil-02-02-2017-13-01-53fil-02-02-2017-13-01-35

Nå skulle egentlig markedsføringen av platene startet, med spillejobber og promotering av plata rundt om i landet. Men da bussen måtte repareres for 1.250.- kroner, tårnet problemene seg opp og de gjorde en fatal feilvurdering. Med en «Sten Ekroth» på laget, ville bandets fremtid blitt en helt annen, innser de i dag.

De valgte å sette kursen hjemover, kjørte om natta og gjennom Sverige, for ikke å bli stoppet i kontroll. Men motoren sa til slutt stopp og en reparasjon til minst 8.000.- hadde de ikke råd til.

De måtte kontakte foreldrene for å få betalt for reparasjonen, slik at de fikk byttet motor og kom seg hjem.

«Dette var tidenes tabbe av The Zaks, og gjorde at våre muligheter forsvant i tåka», skriver Finn i boka.

Guttene tok en tenkepause og 2. juledag 1967 hadde Zaks sin siste spillejobb.

– Disse herlige år, sier de selv i dag om sin korte og hektiske karriere.

Vi må igjen skru klokka tilbake noen år. Under arbeidet med serien Norsk Rocks Historie i 2004, fant kona etter pioneren Arve Strømsæther, som var gått bort, en eske etter han som blant andre ting inneholdt en taperull. Arve, og hans gode venn Thor-Rune Haugen, er å takke for at mye av norsk pophistorie er tatt vare på gjennom å gi ut «tapte» innspillinger på ny. Selvfølgelig til glede for oss som digger norsk pop fra 60-tallet. Uten dem hadde vår kulturarv vært mye fattigere.

Tapen som her dukket opp, var den som i 1966 ble sendt sørover. Vi spurte fru Strømsæther om hun visste hvordan den var havnet hjemme hos henne.

– Jeg har ikke så mye å komme med om den saken. Jeg fant den i en kasse med mange forskjellige taper som Arve hadde tatt vare på. Han var redd for at disse skulle gå tapt. Hvor han hadde fått disse fra vet ikke jeg. Tipper det var et lager som skulle ryddes. Alle tapene er levert til de forskjellige artistene. Jeg måtte google medlemmene i Zaks og ringte flere folk til jeg traff på rette mann».

I Vardø sto selvsagt jubelen i taket de den fantastiske nyheten kom. De fikk lagd en cassett med de 17 låtene på og en CD i 300 eksemplarer av den. Dette var basert på en cassetkopi som var kopiert flere ganger. Finn prøvde med flere verktøy å få lyden så bra at den kunne brukes. Tapen som var grunnlaget for albumet var selve mastertapen. De to låtene fra singelplata ble også tatt med. Alle CD-ene signerte av de fire og nummerert i god Beatles-stil. Et samleobjekt altså!!

fil-02-02-2017-13-07-25

Men historien slutter ikke der. En sveitsisk plateprodusent hadde lest historien om tapen og bandet – av alt i et italiensk magasin. Det endte med at låtene ble «vasket» og i 2014 gitt ut på vinyl i et opplag på 500.

Endelig – etter nesten 50 år – var man i mål med prosjektet. De fire satt med et album i hånda!!

Den som venter på noe godt osv……

Artikkel i Sør-Varanger Avis:

fil-07-02-2017-08-23-42

 

fil-05-02-2017-09-48-43

 

fil-05-02-2017-09-51-54

 

Albumet fikk god mottakelse. Vi sakser fra big dipps anmeldelse:

«Vi klyper opp i armen. Som fra en drøm dukker Vardø-bandet Zaks, virksomme i perioden 66-67, opp ut av intet.

Dette bandet er så obskurt at vi må innrømme å ikke ha hørt om det tidligere, men tilgi oss: Zaks ga bare ut 1 singel, visstnok i 300 eksemplarer i 1967 og den er i dag sjelden som hønsetenner. Denne plata som foruten å inneholde bandets 2 «profesjonelle» innspillinger, altså singelen «Take Special Care»og b-siden «Too Young», består av bandets egne demoer gjort i et kapell og en gymsal i Vardø og har tidligere eksistert som kassett under navnet «Lost tapes» som kunne kjøpes fra bandets medlemmer. I senere tid er imidlertid de originale mastertapene funnet og disse er nå restaurert og remastret (kuriøst nok av selveste Eroc, kjent fra det tyske freak-bandet Grobschmitt). Og det låter faktisk kanonbra!
Zaks vil appellere til alle med sans for melodiøs 60-talls pop før den ble psykedelisk. Sjarmerende og melodiøst som The Beatles, energisk som Kinks. Ikke like bra selvsagt, men det skulle da også tatt seg ut. Sikkert er det imidlertid at Norsk rock-historie kunne fått et ekstra kapittel om plateselskapet Nor-Disc hadde brukt vett og krefter på å promotere dette bandet i sin tid. For i norsk sammenheng er dette helt på høyde!
Utgitt på det lille sveitsiske (!) entusiast-selskapet Feathered Apple records i 500 eksemplarer med plakat og fyldige og svært velskrevne linernotes av nordmannen Tage Weie. Denne plata er en våt drøm for alle med den ringeste interesse for norsk sekstitall og bør handles inn sporenstreks!»

Ikke dårlig for et band som aldri skikkelig fikk bevise hvilke kvaliteter de satt inne med. Og som sagt – hadde tapen i 1966 havnet i de rette hender, ville denne fortellingen hatt et annet innhold.

fil-02-02-2017-13-15-33  fil-02-02-2017-13-15-52

Albumet har en innholdsrik presentasjon av bandet og Tove Kristine.

fil-02-02-2017-13-28-21

Ronald og Bjørnar minnes gamle dager med innlegget i albumet.

Finn Pedersen flyttet til Finnsnes og her startet han en suksessrik databedrift. Han fikk i 1993 besøk av han Parkinson, som han selv uttrykker det. Men det har ikke hindret den nå pensjonerte bandlederen å ha musikken som hobby. I sitt hjemmestudio produserer han selvkomponerte låter, og det endelige musikkpålegget skjer i Nashville, Tennessee. Med produsent og studiomusikere diskuteres det via nettet hvordan det endelige resultatet skal låte. Flere flotte CD-album har han gitt ut. Det beviser hvilket talent han innehar.

Du kan høre albumene ved å gå inn på nettet med denne adressen:

fpband.no

Finn Pedersen intervjuet av NRK Finnmark og Troms:

 

fil-02-02-2017-13-28-47

Det første albumet – «Shivering», har vel en naturlig tittel ut fra hans helsetilstand. Den er countrypreget og forseggjort. Det er også oppfølgeren «Alien», med låter som er mer røffe i kantene.

fil-05-02-2017-09-47-37fil-05-02-2017-09-48-00

Finn har ennå 120 ferdigkomponerte låter i skrivebords-skuffen. Han håper at norske artister vil fatte interesse og spille inn noen av dem.

Finn har også spilt inn «cover» av låtene «You» og «Too Young» fra LP-plata:

Kilder: Everbody’s Making It Big But Us av Finn Pedersen/Zaks hjemmeside/Tage Weie/Yngve Antonesen

Fotos i Frognerparken tatt av Annie Van Baelen/copyright Yngve Antonesen

Øvrige foto av Bjørn Saastad

 

2 kommentarer

  1. Av alle ting så var jeg på Nor-Disc i forbindelse med at jeg lagde coveret til Finn Kalviks » Tusenfryd og grå hverdag» rett etter at jeg dimma forsvaret. Tenk om osv…. jeg lagde også inne coveret på Junipher Greene`s dobbelt LP så kjente diverse folk i NRK , men trodde at tapen var kastet.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.