THE PUSSYCATS


Få norske band har klart å skape slikt enormt hysteri rundt sin egen karriere som Tromsø-bandet The Pussycats. Fra det store gjennombruddet i 1965 og i de få år karrieren varte, begeistret de både musikkritikere og fans, men et gjennombrudd i det store utland ble det aldri noe av. Men det var ikke bandets skyld.

SKREVET AV SVEIN HARALD HANSEN

The Pussycats ble allemanns eie midt på 60-tallet.
Med Sverres stemmeprakt, Tronds Graffs fantastiske evne til å skrive låter og bandets musikalitet, nådde de å gi ut to kritikerroste studioalbum før eventyret var over.

De to albumene står i ennå dag som en bauta over det beste av norsk pop på 60-tallet og ikke minst – bandets enorme kvaliteter. Utvilsomt noe av det aller beste som er gitt ut av norske band gjennom tidene.

Trykk på pila for å høre låtene:

Albumet «To You»  kom som en «attpåklatt» i 1991.

The Pussycats besto av Trond Graff, sologitar, Ottar Aasegg, rytme, Sverre Kjelsberg, bass og vokal, Ingemar Stjerndal, orgel og Friedel Brant, trommer.

I Tromsø startet bandet under navnet The Arctics, da uten svenske Ingemar Stjerndal. På den tiden var det shadowsmusikken som dominerte.

Trond Graff spilte sologitar i Tromsø-bandet Jet Blacks. Her hører du Trond i aksjon på en av de to singlene bandet fikk utgitt. En helt tidsriktig innspilling:

Med Graff på laget, satte de som 16-17 åringer kursen mot Sverige. De la bare igjen lapper til foreldrene for å fortelle at de hadde dratt avgårde.

Det går mange historier om deres første tid i nabolandet. Som at de måtte lete i søppeldunker etter mat på grunn av pengemangel.

Noe Sverre Kjelsberg bekreftet da Gammelpop hadde et intervju med han:

”Spillinga ble kombinert med campingliv. Vi levde fra hånd til munn, fra Piteå og nedover i Sverige. Spilte på tivoli og andre steder. Så kom Sten Ekroth inn i bildet og tok seg av oss. Han lærte oss folkeskikk, holdt oss i øran og klarte å løfte oss. Vi fikk penger og mat og måtte øve en masse, både på dagtid og i studio.

– Så dere hadde stor tro på at dere skulle få noe til?
– Ja, det var ikke noe som kunne holde oss igjen.

London-bussen var ett av Ekroths mange pr-stunt.

The Wizards fra Narvik hadde dratt i forveien og gjorde flere plateinnspillinger. De markerte seg som blant de mest populære bandene i Sverige. I Norge ble ikke denne hyggelige historien om norsk popfremgang i utlandet tatt opp av riksmedia. Utrolig nok. Kanskje ble avstanden til Oslo for stor? Wizards hjalp sin nordnorske venner med mat og spilleoppdrag. Noe du får bekreftet om du leser artikkelen om The Wizards i bloggen.

fil-31-01-2017-13-05-53The Wizards under en konsert.

Her ei av de seks singelplatene de spilte inn i Sverige.

Heldigvis kom The Pussycats etter hvert inn under de beskyttende vingene til manager Sten Ekroth, slik Kjelsberg fortalte.  Han innførte en beinhard justis, med fast øving hver morgen fra 09.00 og til langt på ettermiddagen. Om de ikke kom presist, ble det trekk i lommepengene.

Da Svensk tv gjennom programmet Hylands Hørna avholdt en veldedighetsaksaksjon kalt «Røde Fjær», (forøvrig gjort i Norge på samme tid), så Ekroth muligheten for et pr-kupp. Pussycats troppet opp i studio med en pose penger, som inneholdt både 1000-, 100-lapper og masse mynter. De ble fortalt av Ekroth å fortelle at pengene var honorar fra gruppas spillejobber og skulle egentlig gå til innkjøp av nye instrumenter. De oppnådde stor sympati og opptreden i tv-ruta førte til platekontrakt.

På den første singelens A-side fant vi instrumentalen «Ebb Tide». B-siden var en tolkning av Hep Stars «Cadillac».

«Ebb Tide» finnes i to versjoner, en singel- og en albumversjon. På den førstnevnte er Stjerndals eminente hammondorgelspill nesten helt mikset bort. Vi hører derfor albumversjonen:

På spørsmål om hvorfor nettopp «Ebb Tide» ble valgt, forteller Trond Graff at på formiddagene sendte NRK programmet «Musikk til arbeidet». Her ble melodien spilt i ulike versjoner og han falt for den. Den lå alltid og surret i bakhodet.

Singel nummer to var med Ingemar som vokalist på «Gonna send you back to Georgia», med Richie Valens’ store hit «Donna» på baksiden.

Sommeren 1965 fikk The Pussycats stor oppmerksomhet gjennom å være oppvarmingsband da selveste Rolling Stones holdt konsert i Oslo. Den ble meget spesiell. Her er de i gang:

Kjelsberg fortalte i intervjuet:

– Ja, der igjen fant Ekroth på ting. Han hadde kjøpt opp mange av de første setene med ungdom fra Malmø, der Pussycats hadde mange fans. Da vi var ferdige og Stones kom på scenen, startet bussen til Malmø. Så de måtte forlate konserten for å komme seg hjem. Stones og vi hadde samme plateselskap, så vi spilte sammen med dem på turne i Skandinavia.

Under en omfattende turnevirksomhet landet rundt, ble gruppa beryktet, da fansen ikke skydde noen midler for å «få en bit» av de fem. Hysteriske tilstander under konserter, og da de ankom hotell, ga store og «fete» presseoppslag landet rundt. Noe manager Ekroth ikke hadde det minste imot. Det betydde bare mer klingende mynt i kassa.

Låten «Just a Little Teardrop«, sammen med 126-låten «Graveyard Paradise» regnes av dagens musikk-kritikere som noe av det beste som noen gang er komponert og utgitt av norske band.

Trond Graff er særlig stolt over nå avdøde platedirektør Audun Tyldens dom over denne låten:

– Han mente det er en av de 10 beste poplåtene gjennom tidene. Utrolig å høre når det kommer fra en fagmann.

Baksiden på singelplaten

De to låtene var med på Pussycats første kritikerroste album «Psst….Psst….», som ble spilt inn i London med Svein Erik Børja som produsent. Han var den de fleste norske toppbandene benyttet til å produsere deres singler og album på 60-tallet. Som blant andre The Vanguards med sitt album «Phnoole».

Terje Rypdal, som på den tiden var med i Vanguards, var lite fornøyd med produsentjobben. Det låt for flatt, mente han. Les intervju med Rypdal i bloggen.

Albumet «Psst…Psst…» har med en rekke flotte poplåter, alle unntatt en er skrevet av Trond Graff.

Unntaket hører du her, med tekst av Kjelsberg og melodi av Friedel Brant:

To andre topplåter fra det samme album:

Album nummer to – «Mrr…Mr…»,  ble innspilt i Tyskland med samme produsent. Alle låtene står Trond Graff bak. Her finner vi nydelige «Regrets», en blanding av instrumental/sakral korsang. Produsent Børja medvirker på harpsikord. Bloggredaktøren trodde at den helt sikkert er inspirert av engelske The Yardbirds og deres «Still I’m sad». Det benekter Graff på det sterkeste:

– Jeg hadde aldri hørt om Yardbirds. Vi var på turne i Tyskland i 1966. En søndag i Bonn trillet vi bilen inn i bakgården på hotellet der vi bodde. Jeg lå under bilen og skrudde da jeg hørte kirkeklokker. Jeg begynte å nynne der jeg lå. Slik kom låten til. Selv om den med Yardbirds kan låte likt, tror jeg det lå i tiden. Der var en energipuls i tiden som gjorde at vi lagde slike låter. Ja, det er gøy å høre likheten, innrømmer han i dag.

Oppholdet i Bonn, som varte i en hel uke, er ikke bare enkelt å glemme, erindrer Graff. De fikk utvidet engasjementet og måtte overnatte i overetasjen på et horehotell, der pornofilmer hele tiden ble vist . Utenfor døra sto en muskuløs «innkaster». Ofte måtte de ta seg inn gjennom et vindu for å komme seg inn/ut. Kanskje ikke ulikt det som The Beatles opplevde i Hamburg tidlig i deres karriere.

Men tilbake til «Regrets»:

Hadde dere kor som var innleid for å være med på vokalen?

– Nei, det er ville ulver fra Nord-Norge som korer.

Her The Yardbirds:

En annen av de fineste låt på plata – «The Craftsman» – kanskje oversatt som håndverkeren – har en helt spesiell bakgrunn. Graff forteller at inspirasjonen kom fra en dyktig «håndverker» som han hadde observert.

– Ekroth hadde endel kriminelle bekjente. En av «gutta på byen» var en av Sveriges største skapsprengere. Til og med politiet kom for å få hjelp av han. Han var en proff fagmann som aldri gjorde et menneske fortred. Det heter i teksten «I broke the bank and the money was mine». Etter at jeg først møtte han, spurte jeg Ekroth: «Hva er det han driver med.? Åh, jo han er skapsprenger». Du kan tro jeg ble inspirert. Et yrke med en heller ubekvem arbeidstid. Derav tittelen på låten – en fagmann – en håndverker med fagbrev.

Låten innledes med munnharpe, som etter sigende skal være spilt av Sigmund Groven, mer kjent som munnspillvirtuos. Melodien medførte at salget av munnharper tok løs og nærmest ble en mangelvare over hele landet!!

I ettertid skrev manager Ekroth boka «Strengelek», som omhandler historien rundt gruppa. Den skapte store bølger på grunn av mange av hans fortellinger i boka, ikke minst om et utstrakt sex-liv. Men Ekroth var kjent for å «smøre  tykt på» for å skape blest. Han hevdet blant annet at NRK-ansatte hadde mottatt bestikkelser for å spille gruppas plater i radio. Det ble rettsak av det, som Ekroth tapte.

Men Graff erindrer en spesiell episode:

– Vi hadde spilt på Ski Hotell og satt en torsdag og ventet på skyss til Rjukan. Ekroth kom med en stor blomsterbukett og gratulerte. Hvorfor, spurte vi. Jo, fordi «Just a Little Teardrop» nå er på 1. plass i Ti i skuddet, var svaret. Men avstemmingen hadde jo ikke vært, så her hadde han nok hatt en finger med i spillet, erindrer Graff.

Men snart ble guttene opptatt av andre gjøremål. Aasegg ble for eksempel geitebonde på Karlsøy, mens Kjelsberg var innom gruppa Taboo sammen med ASA Krogtoft før han ble tilknyttet Hålogaland Teater i Tromsø. I Taboo var også Arne Schultze, eks Quivers og senere Popol Vuh/Popol Ace medlem ei stund. Trond Graff var i en tid med i bandet Septimus på orgel, før han kom inn i teatermiljøet i Oslo. Stjerndal reiste tilbake til Sverige, der han kom fra, og ble kirkeorganist.

Hvorfor ble med kun to album da dere var på topp, spør vi Graff:

– Verden begynte å rulle fortere. TV kom og telefon ble allemannseie. Egil Monn Iversen tillot til og med at Elvis ble utgitt i Norge. Det lille vindu i bandets tilmålte tid var over. Opp som en løve og ned som en skinnfell. En ny bølge kom etter oss. Da datidens ungdom ble voksne, fikk nostalgien et oppsving.

Vi spurte Kjelsberg:

Når man spør folk om hvilke grupper fra 60-tallet de husker best, er svaret ofte 126 og ”Graveyard Paradise” og The Pussycats. To nordnorske band. Hvorfor tror du det er slik?

– Det er jo veldig hyggelig å høre. Men grupper som Beatniks og Vanguards skiftet ofte besetning. Vi var stabile og hadde det samme mannskap mens det sto på. Og så var det så langt hjem.

En av de vakreste låtene fra Graffs hånd:

Graff skrev jo noen av tidenes beste norskproduserte poplåter. Det syntes som om han bare ristet på ermet så dukket de opp. Men så stoppet det plutselig opp. Hvorfor?

Til det er svaret at militærtjenesten tok så på han at ferdigheten som komponist var helt blåst bort. Ganske utrolig!!

I 1972 kom albumet «Touchwood» med to av pusekattene som musikere. De deltok også på LP’en «Garman» sammen med Ole Paus, før «Touchwood» så dagens lys.

Paus var på kulturreise med Hurtigruta, sammen med Bull Gundersen. Møtet med Graff & Co i Tromsø gjorde at han insisterte på å få gjøre et album med dem. Det tok en måned med øvinger, erindrer Graff.

I musikkmiljøet i Tromsø fantes en musiker, med sterke «jazz-vibber» med navn Bjørn Henriksen, gjerne kalt Little Henrik. Med Bror Dahl på laget, en saksofonist som i sin tid spilte sammen med Graff i Jet Blacks, så albumet «Touchwood» etter hvert dagens lys i 1972.

Her en Graff-komposisjon fra albumet:

Albumet var fra plateselskapets side en «påskjønnelse» for jobben Graff & Co hadde gjort med å backe Ole Paus på albumet Garman. Det var billigere å gi gratis ledige studiotimer ennå betale dem ut i cash, erindrer Graff.

I 91 gikk de originale pusekattene igjen i studio etter sååå mange år. Resultatet ble albumet «To You», som ikke ble noen storselger. Den er å finne som brukt-utgave på nettet. På vinyl ble det kun presset et fåtall. Bloggredaktøren er så heldig å eie et eksemplar med alles navnetrekk på innercoveret.

Graff mener at den store utfordringen etter at siste Pussycats-låt hadde tonet ut, var å kunne holde begge beina på jorda. Man måtte ha skuldre som tålte å bære den kortvarige berømmelsen slik at depresjonen ikke innhentet deg.

På spørsmål om hans egen Pussycat-favoritt får han problem med kun å velge en låt.

Han kommer opp med nydelinge «Travellin’», svingeren «I’m Going Home», «Regrets» og «A Night Of Life».

De tre førstnevnte ligger overfor i artikkelen. Den siste hører du her. Det var også Kjelsbergs personlige favoritt.

Låten er beskrivelse av en solskinnsnatt i Tromsø. I vakker midnattsol står en mann i stigen og maler huset, musikkorpset er på vei ned til kaia for å ta imot en turistbåt og en fisker tenner på pipa. Idyllisk – flott fortalt og fremført.

Per Kristian Olsen har samlet historien om The Pussycats mellom to permer:

Graff er i dag med i bandet Powersection, som keyboardist. De spiller bluesinspirert musikk det virkelig svinger av. Her en smakebit:

Med Kjelsbergs bortgang er kanskje siste kapittel om Pussycats skrevet – eller…

i281756464697888008-_szw1280h1280_
Cd’en kom ut i 95 og er kalt Psst! Psst! Psst! Det indikerer at CD’en har 6 ekstraspor som ikke er med på den opprinnelige LP’en. De tre første singelutgivelser fra 65 samt 6 demoinnspillinger. «Ebb Tide» på LP og på singelplate var i to ulike miks-versjoner. Det er særlig i Ingemars fantastiske orgelspill du hører forskjellen.

Albumet «mrrr…mrrr…» er svært etterspurt i originalutgave. Her bloggredaktørens eksemplar med alle fem autografene.

Vi avslutter med å vise noen av singelplatene som Pussycats ga ut:

foto: Jan Tore Megård

 Kilder: youtube.com/pussycats fan club på facebook/Sverre Kjelsberg/Trond Graff

Lik oss gjerne på Facebook. Klikk deg inn i menyen øverst på sida, og du kommer rett inn i Facebook-gruppa. Tips gjerne dine venner om bloggen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.