RY COODER


Et multitalent. Det er ikke å ta munnen for full når vi snakker om amerikaneren Ry Cooder. Vi kjenner hans mangesidige talent som multi-instrumentalist, singer/songwriter, komponist for gjennomgangstemaet i et utall spillefilmer og som en utmerket plateprodusent.

SKREVET AV SVEIN HARALD HANSEN

Kanskje kjenner vi han likevel aller best som slide-gitarist og for sin store interesse for rootsmusikk, som førte til samarbeid med et utall musikere fra mange land.

Det er selvsagt vanskelig å sette et slikt multitalent i «bås».

Folkemusikk, blues, tex-mex, country og gospel er blant noen av stilartene han var innom og behersket til fulle. Han var en tusenkunstner som taklet alle slags instrument.

Som en ung, fremadstormende musiker var han med i en trio sammen med legendene Bill Monroe og Doc Watson, ingen nybegynnere, for å si det mildt. Den store suksessen uteble imidlertid, og medførte at Cooper byttet fra banjo til gitar.

Han ble aller først lagt merke til som medlem av bandet Captain Beefheart and his Magic Band i 1967 – med albumet «Safe As Milk».

Han spilte med flere berømtheter, før han i årene 68/69 tilbragte mesteparten av sin tid som studiomusiker.

The Rolling Stones fikk stor glede av hans bidrag på albumene «Let It Bleed» og «Sticky Fingers».

Vi hører på hans eminente spill på «Love In Vain».

Cooder bidro også på Jaggers soloplate «Memo From Turner» fra filmen Performance i 1970. Ikke vanskelig å høre hans umiskjennelige musikalske preg:

Gjennom 70-årene ble han mer og mer anerkjent som en av Warners Records virkelig store stjerner, ikke bare som en «bakmann» som hjalp andre i studio.

Han ga ut flotte album med helt ulike stilarter – Vi nevner:

«Boomer’s Story» og «Paradise and Lunch» – som må klassifiseres som folk/blues,

«Chicken Skin Music», «Showtime» – begge en blanding av Tex-Mex og Hawaiian, –

«Bop Till You Drop», hans 50-tallets R & B-pregede album og «Borderline» og «Get Rhytm», med rock-baserte låttolkninger.

«Bop Till You Drop» var det første popalbumet som ble tatt opp digitalt og hadde med hans aller største hit, en coverversjon av Elvis Presleys 1960-slager «Little Sister».

På «Chicken Skin Music» fra 1977 er det Tex-Mex som er den dominante stilen, da i samspill med Flaco Jimenez, som bidro sterkt til å sette sitt preg på disse albumene. Vi kjenner også Jimenez fra samspillet med Sam Augers i bandet Texas Tornadoes, som blant annet fikk et et navn i Norden med disse låtene:

Jim Reeves storslager tolker Cooder på denne måten sammen med Jimenez::

Denne klassikeren hører vi på Cooders vis:

Vi tar me et tredje kutt fra albumet:

På slutten av 70-tallet var han en ofte benyttet studio-musiker. Som på Van Morrisons album «Into The Music» og Judy Collins «Living», der han også var med på et konsertopplegg.

Kinogjengere kjenner helt sikkert hans gjennomgangstema fra filmen Paris, Texas fra 1984.

På -80 og -90 tallet brukte han mye av sin tid til å komponere musikk for filmer. Det kan du lese om på nettet.

KILDER: WIKIPEDIA/YOUTUBE/GETTY IMAGES

Lik oss gjerne på Facebook. Klikk deg inn i menyen øverst på sida, og du kommer rett inn i Facebook-gruppa. Tips gjerne dine venner om bloggen.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.