Cream

Lagt ut av

Cream er trolig den mest kjente og berømte musikalske trioen i moderne til. De var rocken’s første ‘power-trio’ og kan nesten betraktes som grunnleggerne (eller snarere inspiratorene) for utviklingen av heavy-metal som skulle komme!

Skrevet av Steinar Garhovd

 

Cream i

Cream oppsto i 1966 med trommis Ginger Baker, bassist Jack Bruce og gitarist Eric Clapton. Disse tre var kjent som kremen av London’s blues- og rock-scene. Ginger Baker og Jack Bruce kom fra Graham Bond Organisation mens Eric Clapton kom fra John Mayall’s Bluesbreakers.

En rocke-trio var totalt utenkelig – de var jo uten solo- og rytmegitarer og ellers andre, vanlige instrumenter. Dette måtte gjøres gjennom deres fantastiske musikalske talenter. De gjorde det som stort sett ble gjort av jazz-grupper: fokusere på medlemmenes musikalitet – og Cream skuffet ikke!

I 1966 ga de ut sitt første album – Fresh Cream.

«I Feel Free» ble deres første hit. Fra samme album kom også «Toad» med en av de første lengre trommesoloer hørt i rocken.

I 1967 fulgte albumet «Disraeli Gears» med Cream’s distinkte lydbilde. Dette albumet – en av de beste rocke-utgivelsene – var et svar på Jimi Hendrix’ økte musikalske influens. Eric var spesielt betatt og forundret av Jimi’s spilling.

Clapton brukte sin blues-bakgrunn mens Baker og Bruce brukte sin jazz-bakgrunn for å lage bandets lydbilde – tung lyd, ofte preget av forvrengning av lyden i forsterkerne – kan du skru opp volumet til ’10’, kunne du skru det opp til ’11’ på Marshall-forsterkerne. «Fullt Trykk» var ånden fra denne eraen – både musikalsk og sosialt.

Clapton og Baker var med på å lage gruppas sanger, men det var stort sett Jack Bruce, sammen med tekst-forfatter Pete Brown, som gjorde de fleste musikalske sporene. Framførelsen av låtene var dog hvert medlems ansvar! «Sunshine Of Your Love» brakte Clapton’s berømte «Woman’s Tone» – en gitarlyd som med manipulasjon med volumknappene på gitaren – fikk han fram en sensuell gitarlyd. Eric snakker om Rodgers and Hart’s standard – «Blue Moon» som motsatsen til «Sunshine …».

I 1968 fulgte de opp med dobbelt-albumet «Wheels of Fire» – et album som bestod av studio-materiale og konsert-jam’er.

Cream’s versjon av Robert Johnson’s «Crossroad» ble en kjempeslager blandt FM-radioene i USA.

Cream var blandt rocken’s ypperste band, men de individuelle personlighetene var i stadig klæsj. Spesielt Baker og Bruce var stadig i tottene på hverandre, og til slutt gikk Clapton lei, og Cream opphørte.

sdut-file-in-this-jan-13-1993-fil-20160906

De avsluttet med albumet «Goodbye» i 1969. Dette albumet var også en blanding av studio og live. Det mest kjente sporet er nok «Badge», skrevet av Eric Clapton sammen med George Harrison.

De tidligere medlemmene av Cream kom sammen i 1993 for en éngangs-konsert da de ble innlemmet i «Rock And Roll Hall Of Fame».

Det ble også et par utrolige konserter i 2005 – utgitt både på DVD og CD – «Royal Albert Hall» – aldri til å bli gjentatt.

Cream-www.whysoblu.com_1
Cream sammen for siste gang. F.v. Jack Bruce, Ginger Baker og Eric Clapton

 

Kilder: Youtube/Wikipedia/Promo

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.