GODE STONES-ALBUM PÅ 60-TALLET


January 1967: British rock group The Rolling Stones; from left to right, Brian Jones (1942 – 1969), Bill Wyman, Charlie Watts, Keith Richards and Mick Jagger. (Photo by Keystone/Getty Images)

 

Midt på 60-tallet hadde albumene for alvor gjort sitt inntog blant platekjøperne.

Etter hvert hentet de mest populære bandene ofte sine nye singelutgivelser fra spor som fantes på deres siste album. Mange andre artister sto også klare for å gi ut coverversjoner av låter de anså som potensielle slagere, og som ikke ble utgitt i singelversjon av opphavsbandene.

Klikk på linkene og les også:

ROCKENS GIGANTER – THE ROLLING STONES

READY STEADY GO!

Vi ser litt på noen av de tidligste albumene til gruppa:

Debutalbumet The Rolling Stones ble utgitt våren 1964 og består for det meste av amerikanske coverlåter. Som «(Get Your Kicks On) Route 66» og rockeren «Carol» fra 1963 av Chuck Berry. Gruppas singeldebut var også en Berry-låt «Come On», som han selv spilte inn i 1961.

«Route 66» er en amerikansk rhytm and blues-låt, komponert allerede i 1946 av Bobby Troup. Route 66 er veien som går gjennom 2/3 av USA fra Chicago til Los Angeles. Der var Nat King Cole som først spilte den inn og fikk en slager med låten.

The Rolling Stones No. 2 ble utgitt i januar 1965. Ikke overraskende fulgte det i sin forgjengers fotspor, ved å bestå hovedsakelig av coverlåter.

«Time Is On My Side», «Off The Hook», «Pain In My Heart» og «Under The Boardwalk», er noen av låtene som er med.

12 X 5 er det andre albumet The Rolling Stones ga ut i USA i 1964 – etter det populære debutalbumet The Rolling Stones.

Også dette albumet preges av amerikanske rhytm and blues-låter, men har med egenkomponert materiale av Jagger/Richards, samt låter de komponerte under pesudonymet Nanker Phelge.

Albumet har med hittene «It’s All Over Now», «Time Is On My Side», «If You Need Me» og vakre, men også den langt mindre spilte egenkomponerte «Congratulations». I tillegg nok en Berry-rocker «Around And Around».

Bloggredaktørens første minne med «It’s All Over Now» er en kamerat med en Philips Pepito cassettspiller rundt halsen, som spiller låten på full guffe. Selv om det ikke var all verdens lyd. Men du verden for et inntrykk låten gjorde. Har siden vært en ubestridt Stones-favoritt.

For de som ikke har levd så lenge, kan vi fortelle at dette var den første bærbare cassettspiller som kom i salg. Tror det var i 1964. En revolusjon for oss. Nå kunne vi spille inn våre favorittlåter på cassett og ta dem med oss ut. Stort for en ungdom lidenlig opptatt av de siste hitlåtene!! Tenk å få høre dine favorittlåter mens du bivånet en heller uniteressant forballkamp!!!

 

The Rolling Stones, Now!  er det tredje amerikanske albumet av The Rolling Stones og kom ut i februar 1965 på det amerikanske plateselskapet London Records.

Det har med låter som «Off The Hook», «Little Red Rooster», «Heart Of Stone»og «Surprise, Surprise». Albumet nådde som best en 5. plass i statene.

Det inneholder syv sanger fra det britiske albumet «The Rolling Stones No. 2», og noen av sangene på «The Rolling Stones, Now!» ble først utgitt i England på deres neste album Out of Our Heads, som ble utgitt senere i 1965.

Da «Not Fade Away» ble inkludert på debutalbumet i USA måtte «Mona» vike plass, men er med her.

«Out of Our Heads»  ble utgitt i 1965. I juli kom det ut i USA, og i september 1965 i Storbritannia med en del endringer i sporlisten. Plateomslagene er også forskjellige.

«(I Can’t Get No) Satisfaction» og «The Last Time» er de store hittene fra albumet. Ellers finner vi «Play With Fire» og «The Spider And The Fly» og «The Under Assistant West Coast Promotion Man».

Dette var det første Stones-albumet som i august 1965 toppet Billboard-lista i USA.

På den amerikanske versjonen er «Play With Fire» med, der den sagnomsuste produsenten Phil Spector spiller bass.

December’s Children (And Everybody’s)

Et album som ble utgitt i USA i november 1965. «Get Off of My Cloud» og «As Tears Go By» fra albumet ble også utgitt på singel i USA. Inneholder «You Better Move On» og «Blue Turns To Grey», sistnevnte også innspilt av Sir Cliff Richard og The Shadows.

Har med live-innspillinger av «Route 66» og «I’m Moving On», hentet fra den engelske EP-en «Got LIVE If You Want It».
«As Tears Go By» ble også en hit med Marianne Faithful.

Aftermath

Et av Stones beste album på 60-tallet, mener mange som helst sverger til denne Stones-perioden. Utgitt 15. april 1966.

Det er historisk, i den forstand at det er første album med bandet som utelukkende har egenkomponert materiale.

«Out Of Time», «Under My Thumb»og «Mothers Little Helper» huskes kanskje best.

28. juli gikk «Out Of Time» til topps på de britiske listene i en versjon med Chris Farlow og ble der i tre uker.

Nydelig «Lady Jane» ble gitt ut av norske Mojo Blues og de fikk en slager her hjemme med den.

«Take It Or Leave It» ble plukket opp av The Searchers, som fikk en slager med den. Norske The Scavers gjorde en versjon av låten, som B-side på «Love Minus Zero»- singelen.

Albumet ble utgitt i to forskjellige utgaver i Storbritannia og De forente stater med to måneders mellomrom i 1966. Grunnen var at det amerikanske markedet var klar for et Greatest Hits-album. Og «Big Hits (High Tide and Green Grass)» ble utgitt bare en måned før «Aftermath» var klart, dermed ble «Aftermath» utsatt i USA. Albumet ble også amerikanisert; maks 12 sanger, måtte også innholde deres siste slager, noe som også ble standard i Storbritannia etter 60-tallet.

Den amerikanske utgaven har tre spor færre enn den britiske og en annen rekkefølge på låtene. Låtene som kun er med på den britiske versjonen, er «Out of Time», «Take It Or Leave It» og «What to Do». I tillegg ble «Mother’s Little Helper» byttet ut med «Paint It, Black». Den britiske utgaven har unormalt lang spilletid, 20 minutter lenger enn deres forrige studioalbum «Out of Our Heads».

I Storbritannia ble albumet utgitt rett etter utgivelsen av hiten «19th Nervous Breakdown», og rett før den enda større hiten «Paint It, Black». Hadde disse singlene blitt inkludert med deres B-sider kunne «Aftermath» ifølge Wikipedia blitt rockens første dobbeltalbum (se Blonde on Blonde).

 

Aftermath ble en stor suksess, og tilbrakte åtte uker på toppen av den britiske albumlisten. Den amerikanske utgivelsen fikk også en svært positiv respons, da den nådde andreplass på albumlisten og solgte til platina. Der ble også «Mother’s Little Helper» en topp 10-slager.

Got Live If You Want It! er et konsertalbum av The Rolling Stones, utgitt i desember 1966 i USA. Opptakene til albumet skal ha foregått tidlig i oktober 1966 i Newcastle-upon-Tyne og Bristol under deres siste engelske turne på tre år.

Inneholder ingen nye spor.

Between the Buttons ble utgitt i januar 1967 i Storbritannia og i februar i USA. Albumet er ifølge Wikipedia en slags forlengelse av Aftermath fra året før, og igjen er alle sangene skrevet av Mick Jagger og Keith Richards.

Kanskje et undervurdert album, da det ikke har med så mange slagere.

Låter som utmerker seg er åpningen «Yesterdays Paper», «She Smiled Sweetly» og ikke minst «Backstreet Girl».

I USA ble som vanlig singelen, «Lets Spend the Night Together» og «Ruby Tuesday», inkludert på albumet, mens «Back Street Girl» og «Please Go Home» ble ofret og endte senere i 1967 på det amerikanske samlealbumet Flowers.

Som på Aftermath eksperimenterte Brian Jones med forskjellige eksotiske instrumenter, i tillegg til elektrisk og akustisk gitar, munnspill, blokkfløyte, klaver, trompet og basun. Musette-trekkspill på «Back Street Girl» skal være spilt av Nick De Caro. Mick Jagger uttalte i 1975 at «Back Street Girl» var den eneste anstendige sangen på Between the Buttons (britisk utgave).

Her er låten i en alternativ versjon:

«Let’s Spend the Night Together» hadde en vågal tekst for sin tid, og ble derfor ikke spilt på radio i USA, men singelen var en dobbel A-side med «Ruby Tuesday» og toppet likevel Billboardlista i mars 1967. Både singel og album nådde 3.-plass i Storbritannia.

Their Satanic Majesties Request ble utgitt i desember 1967. Musikalsk skiller albumet seg tydelig fra andre utgivelser av The Rolling Stones, ved at det er sterkt inspirert av psykedelisk rock.

Albumet huskes kanskje spesielt for at det hadde et 3-D bilde på fremsiden på første utgave i 1967.

Innspillingen av Their Satanic Majesties Request tok forholdsvis lang tid, av flere grunner. 12. februar 1967 ble både Keith Richards, Mick Jagger og Brian Jones arrestert for besittelse av marihuana. De to førstnevnte ble idømt henholdsvis ett års og tre måneders fengsel, men ble til slutt løslatt etter tre dager. At produsenten Andrew Loog Oldham gav seg, bidro også til å forsinke prosjektet.

Mick Jagger i 1967 ifølge Wikipedia:

«We were doing practically everything ourselves anyway. I’m fed up with arrangers and people. We’ve done all the music ourselves. It’s just another album. It’s different from the others we’ve done and it’s different from the next we will do.»
Som et psykedelisk forvarsel på albumet ble singelen «We Love You» utgitt i august 1967. «Their Satanic Majesties Request» er overgangen til at alle album fra da av skal ha samme sporliste i UK og USA. Noe som betyr at det som blir utgitt som singel i UK heller ikke kommer på albumet i USA.

 

Bill Wyman fikk for første og eneste gang med en av sine låter på et Rolling Stones-album. «In Another Land» var hans komposisjon, og han sang også låten på utgivelsen. I bakgrunnen kan man høre Ronnie Lane og Steve Marriott fra The Small Faces. «In Another Land» ble utgitt som singel en uke før albumet kom ut, men da som en Bill Wyman solo singel. Snorkingen som avslutter «In Another Land» er ikke med på singelversjonen.

«She’s a Rainbow» ble utgitt som singel tre uker senere, med B-siden «2000 Light Years from Home». Selv med to av de beste sangene fra albumet, gikk ikke singelen høyere enn 25.-plass på begynnelsen av 1968. Da hadde Stones fått ny produsent og en ny start.

«Their Satanic Majesties Request» nådde tredjeplass på hitlistene i Storbritannia og andreplass i USA, tross lunken kritikk. Og i Norge toppet Sven-Ingvars’ Bästa, og hindret listetoppen i januar 1968.

Det ble også gitt ut samlealbum som «Big Hits (And Green Grass)» og «Flowers».

En godbit helt til slutt fra albumet Sticky Fingers:

Kilder: wikipedia.org/getty images/youtube.com

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Én kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.