Led Zeppelin

Lagt ut av

Skrevet av Steinar Garhovd

122918-lzbylz-portraits

9. januar fylte Jimmy Page 75 år, og derfor passer det å ta en titt på han og det største bandet han var medlem i: Led Zeppelin.

Jimmy Page kom på den store musikalske banen i 1966 da han begynte i the Yardbirds. Han begynte som bassist, men endte opp på gitar sammen med Jeff Beck. Etter at Jeff trakk seg ut på slutten av -66, begynte Yardbirds å trappe ned: Lei av alltid å turnere eller spille inn plater.

Jimmy, sammen med Jeff, ville starte en supergruppe med dem selv, Keith Moon (på trommer) og John Entwistle (på bass) fra the Who og Steve Winwood eller Steve Marriott som sangere. Bandet ble det ikke noe av, men Beck, Page og Moon spilte inn en sang sammen: «Beck’s Bolero», og i studioet fikk de hjelp av bassist- og tangentspiller John Paul Jones.

Yardbirds hadde fortsatt kontrakter å overholde, og siste konsertspilling ble gjort i juli -68. Bandet hadde fortsatt noen konserter å gjøre som de var forpliktet til – og Page og bassisten Chris Dreja fikk lov til å komme opp med en ny besetning under Yardbirds-navnet. Egentlig ville de ha med Terry Reid, men han ville ikke, og foreslo Robert Plant. Plant aksepterte og foreslo John Bonham som trommeslager. Chris Dreja trakk seg, og John Paul Jones la inn søknad på den ledige bassist-jobben. Jones og Page kjente hverandre fra tidligere studio-arbeid og Page tok Jones med i bandet.

Jimmy Page var plateprodusenten Shel Talby’s favoritt-gitarist, og det medførte at han spilte på dusinvis av plater. Han deltok på Kinks første album, «I’m a Lover Not a Fighter» og Who‘s første single – «I Can’t Explain» samt sologitar på B-siden «Bald Headed Woman». Pete Townshend lot Jimmy motvillig spille på sluttmiksen av plata.

Mange plater kan liste opp Jimmy Page som gitarist: Petula Clark‘s «Downtown», Marianne Faithful‘s «As Tears Go By», Van Morrison & Them‘s «Baby, Please Don’t Go» og Rolling Stones‘ «Heart of Stone» bare for å nevne noen av disse platene.

John Paul Jones (fødenavn John Baldwin) startet som studiomusiker hos Decca i 1964, og fram til -68 hadde han unnagjort strykerarrangementet på Rolling Stones’ «She’s a Rainbow», Herman’s Hermits, Donovan‘s «Sunshine Superman» og en mengde andre plater.

På Donovan’s Sunshine… både spilte han og arrangerte låta. Dette førte til at produsenten Mickie Most endte med å benytte ham «over alt» – for Tom Jones, Wayne Fontana og Walker Brothers. «Jeg husker ikke en gang en tredjedel av de platene jeg har medvirket på», sier Jones.

Som en kuriositet kan det også nevnes at på ovennevnte låt bidro Paul McCartney på rytmeinstrumenter.

Allerede før Led Zeppelin fantes, spilte de fire kommende medlemmene inn et album – som backingband for PJ Proby – «Three Week Hero». De fire i Zep – Page, Bonham, Jones og Plant ble hyret inn i august -68 for å jobbe med dette albumet – og det var faktisk mens de fortsatt var i «New Yardbirds»-modus.

Året var 1968 – og Led Zeppelin ble født.

Under ledelse av manageren, Peter Grant, kjent som en engelsk storvekter i bransjen. Dette ga bandet en gylden platekontrakt med Atlantic Records, med stor kunstnerisk frihet.

Led Zeppelin dro på turné i USA som oppvarmingsband for Vanilla Fudge før de ga ut sitt første album – «Led Zeppelin».

Bandets gitar-drevne musikk har merket dem som foregangsmenn for heavy metall. Selv hadde dro de inspirasjon fra brønner med blues-, folk- og psykedelia.

Mesteparten av Zep’s musikk var skrevet for det meste av Jimmy Page med tekster av Robert Plant. Etter hvert kom også John Paul Jones tangent-baserte låter også inn i bandets katalog.

I løpet av elleve år ga de ut 8 album. Deres fjerde album, titulert «Led Zeppelin IV» fra 1974, inneholdt sangen «Stairway to Heaven», muligens deres mest kjente og populære sang. Sangen gav dem kjempepopularitet – og den holder enda.

Albumet de gav ut i -73 – «Houses of Holy» – delte kritikerne. Albumet hadde en blanding av folke-ballader, reggae og soulmusikk. Dog – deres kjente kraftfulle musikk bragte de inn med «No Quarter». Alt i alt et inspirerende album.

Samtidig med utgivelsen av «Houses…» var de på turné i USA – med utrolige billettsalg. Overskuddet herfra hjalp til å finansiere en konsertfilm som ble sluppet i 1976: «The Song Remains The Same». De dannet også sitt eget plateselskap – Swan Song – hvilket ga bandet en total kunstnerisk frihet. På denne etiketten fikk de med seg artister som Pretty Things, Maggie Bell og Bad Company.

«Physical Graffiti», et dobbelt-album utgitt i 1975, viste kvartettens forskjellige sider, hard rock som «Custard Pie» og «Sick Again», til pseudo-mystisk eksperimentering i «Kashmir». Den ukontrollerte «Trampled Under Foot» slo følge med utrolige framføringer, og «In My Time Of Dying» viste et uforminsket grep om progressiv blues.

Utsolgte hus kom i fotefaret av «Physical Graffiti», men forberedelsene til en planlagt verdensturné ble droppet etter at Plant fikk mange skader etter en bilkollisjon i august.

Bandet forberedte et nytt album mens Plant var på rehab, men problemer med omslag forsinket utgivelsen. Tross dette, «Presence» var albumet sikret platina-utgivelse, takket være forhåndsordre. Utrolig nok ble albumet betegnet som en nedtur, og salget ble svakere enn forventet. Den 10 minutter lange «Achilles Last Stand» var absolutt en utrolig oppvisning, men de resterende sporene var greie nok, men uten tæl og manglet den forventede storheten.

I 1977 tok Zep fatt på en utsatt USA-turné, men 26. juli fikk de melding om at Robert Plant’s 6 år gamle sønn, Karac, var død av en virus-infeksjon. Resten av turnéen ble kansellert, og mange trodde at dette ville være slutten for Led Zeppelin.

De var stort sett inaktive for over et år, men sent i 1978 fløy de til ABBA’s Polar Studio i Stockholm. Selv om de manglet definisjonen fra tidligere arbeider, var «In Through The Out Door» en sterk samling av John Paul Jones’ sanger, og dette ble en musikals samlende faktor. To konserter på Englands Knebworth Festival var en forløper for en kort Europa-turné med en forkortet set-liste, delvis inspirert av punk-eksplosjonen.

Forberedelser til en ny turné i USA startet opp, men i september 1980 ble John Bonham funnet død etter en lengre periode med alkoholdrikking. 4. desember opplyste plateselskapet Swan Song at Led Zeppelin var historie, men arkivmateriale ble senere utgitt på albumet «Coda».

Led Zeppelin får sin høyst fortjente hyllest på Kennedy Center Honors – 26/12-2012

1970-02-25-goteborg-ledzeppelin

 

Kilder: http://www.ledzeppelin.com/wikipedia/youtube

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.