Elkie Brooks – britisk blues-dronning – og mye mer

Lagt ut av

7af4d1_6bb5b398715a4e86bcb84bc04d1eeb90_mv2_d_4872_6496_s_4_2

Skrevet av Steinar Garhovd

Fødenavn Elaine Bookbinder, begynte sin karriére som «Manchester’s Answer To Brenda Lee«. Men det var før hun på tidlig 60-tall begynte å turnere i England sammen med Eric Delaney Band.

Dette var samtidig som broren hennes, Anthony Bookbinder (kunstnernavn Tony Mansfield), var på vei opp popularitetsbølgen som trommis i gruppa Billy J. Kramer And the Dakotas.

Elkie’s første plateinnspilling foregikk da hun var 15 år, og en av sangene var Etta James‘ «Something Got A Hold Of Me«.

Brooks’ egne tidlige plater inkluderte «Hello Stranger» og «The Way Yoy Do The Things You Do«, sanger som først var gitt ut med Barbara Levis og the Temptations. Brooks selv klarte ikke å få noe kommersielt gjennombrudd.

I 1970 ble hun med i Dada, en jazz-rock gruppe som også hadde Robert Palmer som medlem. Robert og Elkie delte vokal-jobben. I gruppen var også gitaristen Pete Gage.

Sammen ble de litt senere kjernen i gruppa Vinegar Joe – mektig populært soul-rock band med tre store album utgitt tidlig på ’70-tallet.

Vinegar Joe la ned i 1974 da Brooks dro igang sin solo-karriére. Hun fikk to Top 10 hits i England i 1977: «Pearl’s a Singer» og «Sunshine After The Rain«.

Hennes tøffe scene-opptredener, mye lik Tina Turner‘s, ble etterhvert dempet, og hun gled over til en litt roligere stil. «Fool (If You Think It’s Over)» og «Nights In White Satin» – begge fra 1982 utvidet sangerens rykte til å inkludere dramatiske covere på programmet.

«No More The Fool«, skrevet av Russ Ballard, vekket til live hennes status med å klatre inn på Top 5 i England i 1986. Albumet som fulgte gikk til dobbelt-gull, og inneholdt flere sanger av Ballard og materiale fra Bryan Adams.

På ’90-tallet var hun solid etablert som en av England’s ledende sangere.

Hun dro på turné til USA i 1993, og gamle favortitter, så som «Lilac Wine» og «Don’t Cry Out Loud«, men set-lista inkluderte også berømte sanger av Billie Holiday, Dinah Washington og Peggy Lee.

Studio-albumene som fulgte på ’90- og 2000-tallet er alle fine album, men kan ikke konkurere med den kreative høyden hun hadde på ’70-tallet.

BTW – Tittelen «Britenes Blues-dronning» er det kanskje noen som vil diskutere – hva med Maggie Bell? Tja, det er vel en annen diskusjon …

 

Kilder: ElkieBrooks.com/Wikipedia/YouTube/Promo

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..