Eirik Wangberg

Lagt ut av

Eirik Wangberg med Norges første elbassgitar
Eirik «the Norvegian» Wangberg med sin selvlagde elbassgitar. Fotografert på Rockheim 28/11 2015

PaulMcCartney_EirikWangberg-b

Wangberg jobbet med både The Beatles og Paul McCartney.

I forrige uke gikk tidligere Cool Cats-gitarist Paul Karlsen bort (R.I.P)

Vi henter frem denne historien om bandet og det aller mest kjente medlemmet.

Eirik Wangberg var unggutten som bygde sin egen bass for å bli med i The Cool Cats. Senere «sydde han sammen» albumet «Ram» for Paul McCartney og samarbeidet med andre verdensstjerner som Diana Ross, John Travolta, The Beach Boys og Jimi Hendrix.

Skrevet av Svein Harald Hansen

EirikRockheim9

Vi sakser fra Bigdipper:

«Eirik Wilhelm Wangberg er 16-åringen fra Oslo som spilte bass i Abbey Road/EMI Studios i London i 1960, to år før 20 år gamle James Paul McCartney fra Liverpool spilte bass i det samme rommet i det samme studioet. De to rockerne visste ikke om hverandre den gangen, men begge bar på drømmen om å bli rockestjerne. Nordmannen i Oslo-bandet The Cool Cats, engelskmannen i The Beatles fra Liverpool».

I 1959 kjørte han til Sverige, oppsøkte ei musikkforretning, målte avstanden mellom båndene på halsen og bygde en fullt brukbar bass. I dag kan du se den i Rockheim.

EirikRockheim4

Søker man opp hans meritter, finner du ei kjempelang liste over produksjoner han har vært med på som lydtekniker. Og det er stort sett bare verdensstjerner som var hans oppdragsgivere.

Lista går helt tilbake til 1966, og da kan vi nevne Scott McKenzies «San Fransico»:

Året etter hadde han en finger med på The Turtles med «Happy Together» og Beach Boys-albumene «Wild Honey» – og «The Smile Sessions» i 2011.

I 1968 var lydteknikeren delaktig i The Beatles’ «Hey Jude». Ja, det blir sagt at han hørte Beatles’ «White Album» før medlemmene selv hadde hørt det. Fordi han satt ved siden av George Martin i opptaks/redigeringsstudioet. Fantastisk!!!!

Han produserte også soundtracket til filmen Grease.

NRK Troms produserte for noen år siden en dokumentarserie om Norsk Rock gjennom tidene, der første episode tok for seg pionerene på 50-tallet.

Episoden som omhandlet de mange band som på 60-tallet dominerte den norske pophimmelen, ble produsert uten at enkelte band ble nevnt. Band som selv mente de bevisst var utelatt. Blant dem oslobandet The Cool Cats.

EirikWangberg67

Vi skal i denne artikkelen ikke ta stilling til om The Cool Cats burde vært en naturlig del av 60-talls perioden. Vi skal derimot slippe dem til  her.

The Cool Cats ble etablert av Jan Rohde så langt tilbake som i 1958. De hadde ambisjoner om å bli et rock’n roll-band, men med mangel på nødvendig utstyr den første tiden ble det en heller laber start.

 

Med introduksjonen av Cliff & The Shadows dro bandet til England, traff heltene og ble det første norske shadowsband. Ja, de var faktisk hjemme hos Bruce Welch og spiste kylling, forteller bandets Morten Kolstad i boka «Norge i rock, beat og blues» av Willy B.

Jan Rohde flyttet etter hvert til Sverige og fortsatte sin karriere der.

Besetningen skiftet ofte. En som var med en periode var bassist Eirik Wangberg. Navnet lyder kanskje kjent. Han ble etter hvert en anerkjent plateprodusent og Paul McCartneys album «Ram» er kanskje høydepunktet i hans lange karriere. Av McCartney fikk han mellomnavnet «The Norwegian». «Ram» er av mange fans  favoritten blant McCartneys produksjoner.

– Jeg kan ikke tro at jeg overlot dette til Eirik, jeg gjør aldri sånt. Jeg hadde vel fått nok akkurat da. Men det ble fint, gutten gjorde en god jobb, sier McCartney i dag i en stor bok som følger med luksusutgaven av albumet. Til Dagsavisen sier Wangberg at han fikk stadig flere oppgaver av McCartney: – Jeg var modig i studio. Det merket han og ga meg full tillit. Jeg var jo flabbergasted, som de sier i Amerika, av å få sånn tillit.

Vi hører noen kutt fra albumet:

 

Til Aftenposten uttaler Wangberg:

— Paul McCartney er etter min mening popmusikkens mest betydningsfulle enkeltperson. Han er et musikalsk geni, men også en av de hyggeligste artistene jeg har jobbet med. Vi har beholdt kontakten til i dag.

Etter livet i Cool Cats dro han til Sverige og startet han bandet The Noisemen, der blant andre Abba-gitarist Janne Schaffer var med.

 

Wangberg har skrevet bok om sin karriere, med forord av Sir Paul McCartney. Den har han kalt «Mitt Liv Blant Stjerner».

VisBildeServlet

I USA gjorde han flere innspillinger etter at han flyttet til Los Angeles. Blant andre denne:

Men, tilbake til The Cool Cats. I 1965 var besetningen Paul Karlsen, Ole A. Sørli, «Guggen» Tørraasen og Erik Fagerhøi.

Cool Cats ble et svært populært live-band, men med få plateinnspillinger. Den første kom i 1964 og hadde med «I’m a Hog For You»/«Poison Ivy». De gjorde faktisk også en norsk innspilling med «Bamses Fødselsdag».

Her i en annen populær versjon med Screaming Lord Sutch:

Da Beatles kom, gikk de over til beatmusikk. Fire plateinnspillinger ble alt de fikk med seg. I tillegg backet de mange artister som sang på norsk, som Wenche Myhre, Kirsti Sparboe, Grynet Molvig og Søstrene Bjørklund.

Det var økonomiske problemer som satte en stopper for Cool Cats. Sørli ble impresario og satte blant annet opp «Which Witch» med Dollie i London.

For å gjøre et nytt langt hopp:

I 1983 fikk Wangberg Spelemannsprisen for produksjonen av låten «Always» med Alex.

 

 

Kilder: Wikipedia/YouTube/Rockheim/Norge i rock, beat and blues av Willy B./ NRK/www.eirikwangberg.com

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..