Saft

Lagt ut av

saft

Saft fra Bergen ble dannet i mars 1970, og oppløst våren 1974. Bandet har hatt flere gjenforeninger siden.

Saft var blant de første rockebandene som sang på nynorsk («Fjøsvise» i 1971), og som blandet hardingfele med rocketakter («Halling» med Sigbjørn Bernhoft Osa i 1973). Saft skrev seg også inn i historien da de vant Europatoppen med «People In Motion» i november 1971.

SKREVET AV SVEIN HARALD HANSEN

Gammelpop har fått hjelp av bassisten i Saft, Rolf Skogstrand, til å se nærmere på bandets historie.

Saft

Det var to utgaver av Saft, både musikalsk og medlemsmessig. Opprinnelig var det et band forankret i den nytenkende, progressive rocken fra tidlig 70-tall, men de gjennomgikk en musikalsk forandring mot folk- og countryrock da en ny besetning ble satt sammen i 1973. Begge besetningene var toneangivende i norsk rock, og samtlige medlemmer har gjort seg bemerket i andre sammenhenger helt frem til i dag.

Medlemmene av det første Saft kom fra andre etablerte bergensband: Ove Thue (vokal, gitar), Tom Harry Halvorsen (keyboards, vokal) og Trygve Thue (gitar, vokal) fra Neither Nor, Magne Lunde (trommer) fra Human Beings, og Rolf Skogstrand (bass) fra diverse – deriblant Human Beings. Det nye bandet fikk rikelig anledning til å spille seg varmt gjennom et engasjement i hippie-musikalen Hår (Hair) på Den Nationale Scene i Bergen høsten 1970. Et opptak fra forestillingen ble gitt ut på LP av Polydor like før jul 1970.

– Kan du fortelle litt om oppsettingen av Hair og Safts deltakelse der. Hvordan kom dette i stand?

– Ved siden av å jobbe på dagtid, og spilling i forskjellige grupper i Bergen, hadde jeg jobb på «Disken» på Hotel Norge som diskjockey. Den Nationale Scene skulle sette opp HÅR og tok kontakt med meg for å jakte på folk som kunne danse. Samtidig hadde vi etablert SAFT som en gruppe og jeg foreslo at vi kunne delta i oppsetningen. Mener også at det var mitt forslag å kontakte Terje Rypdal som så ble kapellmester. Trygve Thue tok over bassen og Magne Lund og Tom Harry Halvorsen satt i graven sammen med Terje Rypdal. I tillegg trakterte Øystein Søbstad fløyte og saksofon. Ove Thue og jeg var en del av «Stammen» på scenen.

Saft gjorde en prøveinnspilling av sitt egenkomponerte materiale omtrent samtidig, og den sikret gruppen platekontrakt med Polydor. Debutalbumet Saft var den første av tre milepæler som dette bandet leverte på vinyl. Variasjonen var usedvanlig stor, med så vidt forskjellige inspirasjonskilder som progressiv rock, norske folkeviser, klassisk og heavy metal. Platens midtpunkt var «All The Time», som også var Safts debutsingle.

BBC bannlyste en låt med dere. Hva var bakgrunnen?

– Låten «All the Time» ble gitt ut på single og i refrenget synges det «… fighting for freedom is like fucking for virginity…» og det ble for sterk kost for BBC.

Ove Thue hadde basert teksten på et slagord fra Vietnamkrigen. Den mektige radiokanalen nektet å spille platen da den ble sendt inn som norsk bidrag til Europatoppen i mai 1971. Saft svarte med å trykke «Censored by BBC» på singlens omslag – som for øvrig viste et foto av Ove Thue i netto. Platen ble til slutt spilt, men med en pipelyd over den nevnte strofen.

Gruppens neste utgivelse var singlen «People In Motion» med B-side «Albertine Hall», innspilt sommeren 1971, utgitt i august, og en umiddelbar suksess både blant publikum (4. plass på VG-lista) og kritikere. Platen ble valgt som Norges bidrag til Europatoppen 20. november 1971. Britene sendte sitt stolteste håp, Slade, men måtte gi tapt for kvintetten fra Bergen.

De gjorde også en versjon av The Beatles’ «Eleanor Rigby»:

– Saft blir ofte betegnet som et nyskapende band. Dere gikk vel fra å være rockeband -«People In Motion», til å gå over til mer countryrock og til og med folkemusikk og samarbeid med Sigbørn Berhoft Osa. Hvorfor dette stilskifte?

–  SAFT eksisterte i to versjoner,
Versjon 1: Ove Thue, Trygve Thue, Magne Lunde, Tom Harry Halvorsen og Rolf Skogstrand.
Versjon 2: Ove Thue, Trygve Thue, Rune Walle, Kåre Øyvind Moldestad, Gunnar Bergstrøm.

– I versjon 1 var det en helt naturlig utvikling i hvordan låter kom frem, mye komponert og tekstet av Ove, der alle i gruppen var et «filter» i utvelgelse og aktive i å arrangere låtene. Og en av hovedgrunnene til at det var stor variasjon i hva som ble fremført, var at gruppens medlemmer hadde alle ideer og ønsker om hva vi skulle spille. Tom Harry hadde en bakgrunn i jazzmiljøet i Bergen og ville gjerne tilføre noe av dette. Country og folkemusikk kom med versjon 2.
Etter at Versjon 1 ble oppløst, gikk det noe tid før Trygve og Ove fortsatte.

Førsteplassen på Europatoppen sørget for at det europeiske Polydor-kontoret vurderte internasjonal lansering av Saft. Det sto mellom to grupper: Saft fra Norge og Focus fra Nederland. Polydor valgte til slutt sistnevnte, som i løpet av kort tid oppnådde stor suksess i resten av verden.

Dere vant Europatoppen med «People In Motion». Hva betydde det for gruppa?

– Det var mer stas enn at det fikk praktiske konsekvenser. Polydor (som plateselskapet het den gang) hadde noen ambisjoner om internasjonal lansering, som du jo nevner. Men vi var vel ikke helt giret på dette. Og innsatsen fra Polydor var ikke særlig intens.

Polydor valgte nederlandske Focus foran Saft til internasjonal lansering. Var skuffelsen stor?

– Som nevnt over var ikke vårt fokus på å bli stor i utlandet og jeg kan, for min del, ikke erindre at vi var særlig opptatt av det.

Skuffelsen over å tape loddtrekningen med Focus var kanskje litt av forklaringen til at den neste LPen ble en nedtur. Hovedgrunnen til at Horn (1971) ble en sprikende plate, var imidlertid en demokratisering innad i bandet, noe som førte til at gruppens ledende låtskriver (Ove Thue) nesten ikke fikk slippe til. Horn bar således preg av lite gjennomtenkte komposisjoner, improvisering og et par instrumentale jingler. «People In Motion» sto i sterk kontrast til resten av materialet. I likhet med debutalbumet nådde Horn 18. plass.

Album nr. to Horn fikk blandet mottakelse. Var det uenighet i bandet om stil og låtvalg?

– Igjen, utviklingen fra første LP og videre ble preget av at flere av medlemmene hadde ønsker og tanker om hva vi skulle fremføre. I tillegg er det jo ofte slik at låtskriving til album nr. 2 ofte lider av kort tid og mangel på stoff, så det kan være en av årsakene til at låtvalget ikke var på topp. Skuffet? Nei, tror ikke noen av oss tenkte mye på det.

Etter Horn begynte Saft å gå i oppløsning. To av medlemmene bosatte seg i Oslo, Lunde kom inn på musikkhøyskolen i Århus, og det ble etter hvert vanskelig å samle hele bandet. Deres siste innspilling sammen ble likevel en liten triumf. Singlen «Can You Feel It?»/«Working Man» (1972) ga en indikasjon om at en eventuell tredje LP ville blitt meget god. I stedet skilte medlemmene lag.

Singelen «Can you feel it» ble en suksess, men så skilte dere lag. Hvorfor?
– «Can you feel it» ble spilt inn på Høvikodden, der vi hadde øvingslokaler og vi fikk tilgang til studio. Vi hadde en lang Norgesturne, reiste vel ca. 1 måned og etter mange og spennende konserter på turne i Nord Norge, kolliderte vi på Hamarøya med «Nordlandsexpressen». Og etter en del hurlumhei med å finne ny transport, laste om til leiebiler osv hadde vi vår siste konsert på turneen, i Fauske, før vi avsluttet med konsert på Høvikodden. Vi delte 700,- etter at turneen var over.
Økonomi, sammen med gnisninger oss i mellom gjorde det etter hvert vanskelig å fortsette.

Her et opptak fra NRKs Flimra i 1972:

Ove fortsatte å skrive låter, mens Trygve begynte å samarbeide med Hole In The Wall. Dette samarbeidet førte til en ny utgave av Saft, i og med at Trygve tok med seg tre av medlemmene fra Hole In The Wall da han gjenopptok samarbeidet med broren Ove tidlig i 1973. Disse tre var Rune Walle (gitar, banjo, vokal), Kaare Øivind Moldestad (bass) og Gunnar Bergstrøm (trommer). Ove og Trygve følte at det var naturlig å kalle sitt nye band Saft, selv om ingen av de tre øvrige originalmedlemmene var involvert, og selv om musikkstilen nå var merkbart annerledes. Med Rune Walle i besetningen ble musikken dreiet mot amerikansk countryrock.

Hole In The Wall hadde også flørtet med norsk folkemusikk og så vidt samarbeidet med mesterspelemannen Sigbjørn Bernhoft Osa. Det nye Saft rendyrket dette samarbeidet, og gjorde stor suksess da de presenterte det på Ragnarockfestivalen sommeren 1973. Tre av numrene derfra ble utgitt på en single og inkludert på neste LP, «Stev, sull, rock & rull». Denne platen var et møte mellom generasjoner (Osa og Saft), kulturer (norske stev og Rolling Stones-inspirert rock’n’roll) og språk (både norske og engelske tekster). Den fikk fullt fortjent Spellemannprisen og regnes fremdeles for å være en av de beste platene som er laget innenfor norsk populærmusikk.

Dessverre varte heller ikke den andre utgaven av Saft særlig lenge. Walle og Bergstrøm hoppet av tidlig i 1974 for å starte Flying Norwegians, mens Moldestad (som også hadde vært i Human Beings) fortsatte som gitarist med flere forskjellige band. Han døde i juni 2004. Våren 1974 ble Ove og Trygve gjenforent med to av de originale medlemmene fra Saft – Halvorsen og Lunde – og sammen med bassist Håkon Vellesvik, senere med i New Jordal Swingers, startet de Brødrene Thue’s Danse Ensemble.

1974 kom to av de opprinnelige medlemmene tilbake. Rent stilmessig, ble det en fortsettelse av det tidlige Saft?

– Orginalbesetningen kom sammen ved flere anledning utover på 70-tallet. I perioden der Brødrene Thue’s Danseensemble reiste rundt, ble Lyderhorn Lydstudio opprettet og Trygve jobbet etter hvert der som drifter og lydtekniker, men vi jobbet som studiomusikere og medvirket på mange kjente produksjoner.
I denne perioden hadde vi også gruppen RING, med de samme medlemmene, som reiste som backingband til Jan Eggum.
Vi drev også med skolekonserter for elever på skoler i Bergen.
I gjenforeningen som SAFT spilte vi stort sett låter fra SAFT sitt reportoar, sammen med noen låter fra Brødrene Thue’s.
Etter at samle-CD-pakken kom ut i 1996, var det også mye aktivitet og spillejobber frem til 2000-tallet.

Den første LP’en laget som Brødrene Thue hadde med materiale som var komponert så tidlig som i 1972. Fire av låtene fra albumet ble derfor inkludert på samleplaten Saft 1971–1996 da gruppens historie skulle oppsummeres.

Saft har ved flere anledninger hatt gjenforeningskonserter, alltid med den første besetningen. Gruppen var sporadisk samlet gjennom et helt år i forbindelse med utgivelsen av Saft 1971–1996. I løpet av februar 1997 gjorde de også sine første innspillinger sammen på 25 år; for Ove Thues fotball-CD «Eg e Brann-fan».

I anledning lanseringen av Ragnarock-DVD’en på Rockefeller i Oslo 16. mars 2009, spilte Saft med tilnærmet 1973-besetning: Trygve og Ove Thue, Rolf Skogstrand, Gunnar Bergstrøm, Rune Walle og Einar Mjølsnes (fele; Christiania Fusel & Blaagress). Med Nils Økland på fele istedenfor Mjølsnes spilte de 29. september 2011, da Saft og avdøde Sigbjørn Bernhoft Osa ble tildelt Ragnarockprisen.

 

Kilder: Jon Vidar Bergan – «Norsk Pop- og Rockleksikon», Kunnskapsforlaget 2006, Vega Forlag 2013/Rolf Skogstrand/Rockipedia/Wikipedia/youtube/NRK

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..