THE CONCERT FOR BANGLA DESH

Artister har ofte gått i bresjen og engasjert seg for å hjelpe ved humanitære katastrofer.
The Concert For Bangla Desh 1. august 1971 la grunnlaget for flere store musikalske arrangementer som skulle følge til inntekt for en god sak. George Harrison samlet mange av sine venner og ga verden en musikalsk opplevelse helt utenom det vanlige.

Sir Bob Geldof og Live Aid husker vel de fleste. Konserten fikk en helt annen mediedekning enn forgjengeren. Tv-seere i over 100 land kunne følge arrangementene på direktesending. 13. juli 1985 konsertene avholdt til inntekt for sulterammede i Etiopia. Wemley Stadium i London og John F. Kennedy Stadium i Philadephia var hovedarenaer, med mindre samtidige konserter i Sydney og Moskva.

George Harrison og hans venner i Traveling Wilburys hadde også et varmt hjerte for vanskjøttede barnehjemsbarn i Romania. Sammen med kjente artister bidro de med «Nobody’s Child» på et album til inntekt for det gode formål.

Konserten for Bangla Desh kom i gang for å avhjelpe en stor sultkatastrofe. Etter Øst-Pakistans bestrebelser på å danne den uavhengige staten Bangladesh, oppsto politiske og militære konflikter som førte til store flyktningestrømmer. Problemene ble forsterket av kraftig nedbør og flom, og situasjonen utviklet seg mot en humanitær katastrofe.

Gjennom besøk i India ble de fire Beatles-medlemmene godt kjent med den
bengalske musikeren Ravi Shankar. Han lærte blant annet George å spille sitar. Da sultetragedien bare ble verre, ble George spurt av Shankar om hva som kunne gjøres for å hjelpe de rammede. Harrison reagerte spontant på oppfordringa, og skrev sangen «Bangladesh»:
My friend came to me, with sadness in his eyes
He told me that he wanted help
Before his country dies
Although I couldn’t feel the pain, I knew I had to try
Now I’m asking all of you
To help us save some lives

«Bangla-desh» ble gitt ut som singelplate; samtidig fikk han Apple Records til å gi ut Ravi Shankars «Joi Bangla».
Shankar ba også om Harrisons råd om muligheten for å arrangere en veldedighetskonsert i USA. Dermed tok Harrison ledelsen, og brukte halvannen måned på å ringe rundt til sine musikervenner med en bønn om å bli med på en større konsert i Madison Square Garden.
John Lennon var den første som ble spurt. Lennon var villig til å stille, selv om Harrison satte som forutsetning at Yoko Ono ikke skulle opptre sammen med han. Det endte likevel med at Lennon trakk seg to dager før konserten. Paul McCartney avslo på grunn av de pågående rettslige tvistene etter oppløsninga av The Beatles. Ringo Starr stilte imidlertid villig opp, og etter hvert slutta mange kjente navn seg til.

Interessen for konserten var enorm og billetten ble revet bort på få timer. Det ble kjørt to forestillinger samme kveld.

Her forteller Harrison om bakgrunnen for initiativet:

George Harrison ønsket publikum velkommen; han bandt de ulike innslagene sammen og spilte sjøl med på de fleste numrene.

Konserten ble holdt like etter at hans album «All Things Must Pass» kom ut. Harrison fremførte flere av albumlåtene under konserten. Han fikk god hjelp av tre av medlemmene i Badfinger, som hadde kontrakt med Beatles-selskapet Apple.

Mange av innslagene var kjente Beatles-klassikere.

Eric Clapton hadde sin første opptreden på over et halvt år. På dette tidspunktet var Clapton fortsatt avhengig av heroin, og for Harrison og produsenten var det like til det siste uvisst om han ville spille. Clapton måtte ta metadon før han gikk på scenen, men fikk likevel et sammenbrudd på scenen, og måtte få legehjelp før han kunne fullføre konserten.

I tur og orden fulgte Billy Preston, Leon Russell, Klaus Voormann og Badfinger (sammen med Jim Horn, Carl Radle, Jesse Ed Davis, Don Preston og et sammensatt kor).

Bob Dylan hadde sin første sceneopptreden siden Isle of Wight-festivalen i august 1969. Dylan deltok ikke på øvingene og stilte først på lydprøven. Harrison visste ikke om Dylan kom til å synge, før han plutselig stod på scena. Bortsett fra et par ubetydelige opptredener ga Bob Dylan ikke noen konsert igjen før i 1974.

Ingen av musikerne tok honorar for opptredenen. Sjølve konserten innbrakte 250 000$, mens plate og film til sammen innbrakte det mangedobbelte til humanitær hjelp i Bangladesh, kanalisert gjennom UNICEF. Viktigere enn pengebidraget var det likevel at konserten gjorde verdenssamfunnet oppmerksom på katastrofen. George Harrison er i ettertida blitt omfatta med varme følelser i Bangladesh, og ved hans bortgang ble han offisielt hyllet som en stor venn av nasjonen.

Her er låtene du finner på albumet:

George Harrison/Ravi Shankar Introduction – 5:19
«Bangla Dhun» (Ravi Shankar) – 16:40
«Wah-Wah» – 3:30
«My Sweet Lord» – 4:36
A«waiting On You All» – 3:00
«That’s The Way God Planned It» (Billy Preston) – 4:20
«It Don’t Come Easy» (Ringo Starr) – 3:01
«Beware Of Darkness» – 3:36
«Band Introduction» – 2:39
«While My Guitar Gently Weeps» – 4:53
Medley: «Jumpin’ Jack Flash»/«Youngblood» (Mick Jagger/Keith Richards)/(Jerry Leiber/Mike Stoller/Doc Pomus) – 9:27
«Here Comes The Sun» – 2:59
«A Hard Rain’s A-Gonna Fall» (Bob Dylan) – 5:44
«It Takes A Lot To Laugh, It Takes A Train To Cry» (Bob Dylan) – 3:07
«Blowin’ In The Wind» (Bob Dylan) – 4:07
«Mr. Tambourine Man» (Bob Dylan) – 4:45
«Just Like A Woman» (Bob Dylan) – 4:49
«Something» – 3:42
«Bangla-Desh» – 4:55
«Love Minus Zero/No Limit» (Bob Dylan) – 4:19

Kilder: wikipedia.org/getty images/youtube.com